Detroit: Become human (PS4 exclusive)
Developer: Quantic Dream
Publisher: Sony Interactive Entertainment
Utgitt: 2018
Sjanger: Eventyr, drama, krim 

Med allerede over èn million solgte eksemplarer på knappe 3 måneder har Quantic Dream utgitt sitt beste spill så langt. 

Året er 2038. Kunstig intelligens i form av androids går blant oss. Vi møter først Connor, en politi prototyp som etterforsker avviklere - androider som har fri vilje. For å komme til bunns i dette får han Lieutenant Hank Anderson som partner, som egentlig ikke har stort til overs for roboter av personlige grunner. På den andre siden av byen møter vi android-husholdersken Kara, som skal passe på en liten jente som heter Alice. Livet snur når faren hennes begynner å bli voldelig mot dem begge og de rømmer i håp om å finne noe bedre. Androiden Markus derimot er glad i sitt menneske som han tjener med glede, nemlig den eldre kjente maleren Carl Manfred, og far-sønn forholdet dems er ganske sterkt med gjensidig respekt. Ting forandrer seg fort derimot når Manfreds virkelige sønn dukker opp og forlanger formuen hans. Markus må nå stå på egne ben, og revolusjonen med avviklerne er i gang.. Sammen er avviklerne kjent som Jericho, og FBI vil vite hvor de oppholder seg for å tilintetgjøre dem så fort som mulig. 

Etter å ha rundet dette spillet tre ganger nå - første runde så harmløs og snill som mulig, før jeg gikk all inn med å bryte alt av egne moraler for å se hvor langt jeg kommer med en voldelig revolusjon innen kunstig intelligens - gikk jeg all in for å plukke med meg de siste trofeene med platinum i sikte på siste runden, nemlig å få Connor til å dø alle 10 gangene han har mulighet til det. Spillet er delt opp i kapitler som har diagrammer så man kan gå tilbake rett før et viktig valg og enkelt gjøre en ny twist i historien. Her kan du selv velge om du vil lagre prosessen din eller ikke, noe som er helt perfekt om du skal plukke opp trofeer som ikke har no stort impact på historien din. Som jeg har forstått er det over 10 forskjellige slutter på historien, og med å gjøre som nevnt over har jeg hatt 8 forskjellige avslutninger så langt. Konklusjonen er at dette er et spill der hver eneste valg teller og er en ganske gjennomtenkt historie. For å ikke glemme at grafikken er helt utrolig. Spillet ser nydelig ut. 

Spillet har et fantastisk bra valg av skuespillerpresentasjoner, for min egen del fangirlet jeg stort over at Clancy Brown spiller Hank. Han er også den artigste karakteren i spillet med mange morsomme input på alt det "rare" Connor begår seg utpå, sammen er de litt av en kompis komedie. Connor, spilt av Bryan Dechant, har en slags uskyldig uvitenhet over seg som gjør at de to tilsammen er bra kontraster iforhold til hverandre. Likevel om man velger for Connor å forbli maskin eller avvikler (villain eller helt) så er han like badass, og derfor blitt min favoritt i spillet. Valorie Curry som Kara derimot setter morskjærligheten ovenfor Alice på prøve igjennom hele handlingen, men for min del ble denne delen av historien bare en filler. Jeg er ferdig med min tredje spillrunde nå og jeg tok beslutningen raskt å drepe henne ved første mulighet for å slippe å spille historien hennes en gang til, og det sier jo litt. Hun er den mest stille av dem alle, og derfor lite fleksibel. Jesse Williams (Grey's Anatomy, anyone?) som Markus er revolusjonens far får det til å høres riktig ut om han velger fredfull eller voldelig demonstrasjon og fremstår derfor som en veldig likenes karakter. 

Med tanke på at alle hovedkarakterene kan dø så vil da i Markus sitt tilfelle historien forandres så kompanjongene hans ta hans sted og føre revolusjonen videre i hans minne. For min del fikk det meg til å like dem bedre faktisk. Fremtidens Detroit er mørk der bruktsjapper selger noe defekte androids til den samme summen som smart-telefoner i dag. Kanskje ikke så rart de gjorde opprør når man tenker på det? En ting jeg stusset på var at med tanke på tidsstemplene så skjer alt iløpet av en uke, noe som virker... urealistisk (ikke at deler av hele greia er mer realistisk men du skjønner tegninga). 

Valgene dine går ikke bare utover hva som skjer, men de former også personlighetene til de tre androidene, samt forholdene de har til partnere, kompanjonger, familie og Jericho. Derfor var første gjennomspilling litt forsiktig, mens nå er jeg endelig der hvor jeg vil bare se hva som skjer om jeg velger ditten og datten. Historien er i noen tilfeller latterlig, men det er mye hjerte og moraler der. Om man liker Quantic Dreams tidligere titler, som "Heavy Rain" og "Beyond: Two Souls", er dette spillet i samme stil en med en mye større og kompleks historie. Tidsbegrenset ved trykking og noe styring med joysticks, med klikk-og-pek kapitler. Tingene du finner åpner stier og alternativer. Dette er som tidligere titler hovedsakelig et spill for historiens skyld. For min del er det ikke noe galt i det. Hver enkelt av de tre hoved-androidene kan dø og historien fortsette uten dem.. vel, unntatt Connor, han kommer vanligvis alltid tilbake.  

Dette er ikke et krevende spill, du kan trygt velge erfaren modus. Vanligvis ved å ikke trykke på knapper under kamp fører til døden for karakteren du spiller akkurat da. Historiene til de tre androidene overlapper hverandre til eventuelt de "møter" hverandre i siste kapittel - The battle of Detroit. Folk må gjerne kritisere denne type spill så mye dem vil, men det er bare nok en i rekka i samme stil som feks. "Until Dawn" og alt fra Telltale. Kara og Markus kan scanne rom og steder de er på for å finne interessepunkter, mens Connor kan scanne for å finne ledetråder på åsteder han og Hank befinner seg på. Connor har også litt "L.A. Noire" over seg, spesielt i kapitlene han forhører mistenkte. 

Connor og Hank er verdt spillet alene. Og gå gjerne tilbake på de siste 3-4 kapitlene for å gjøre andre valg og få en annen slutt på historien. De første introduksjons kapitlene er noe kjedelige å gjenta, det er først når ting går galt det begynner å komme en masse alternativ på flowcharten. Du blir nok overrasket over alle grenene med utfall historien kan ta. 

Anbefales!

Karakter: 8,5/10
- Minnerik historie, visuelt pent spill med nydelig soundtrack
- Alle valg teller
- Relativt langt spill, ca 10-15 timer avhengig av valg og hvem som overlever

Trailer:

#detroitbecomehuman #spillanmeldelse #playstation #ps4 #playstationspill #spill